Line Schjølberg arbeider i et figurativt, poetisk formspråk der hun er opptatt av komposisjon, stemning og atmosfære. Hun er interessert i flatens muligheter for å skape illusjon av dybde og rom, og som et virkemiddel for å kunne si noe om de psykologiske mellomrommene i tilværelsen; det synlige og det usynlige, det virkelige og det uvirkelige.

Innholdsmessig rommer maleriene ofte en tvetydighet med ulike hint om noe uforklart. Det kan være hverdagslige situasjoner, men med en undertone av noe foruroligende. Samtidig står det drømmeaktige sentralt, og hun søker å skape en dualitet i sine arbeider. De ofte poetiske, idylliske scenene som utspiller seg har en usikkerhet i seg, noe ulmer under overflaten.

I motivkretsen hennes ser vi ofte barn som går igjen. Barn som historiefortellere, kan vekke personlige assosiasjoner og være døråpnere til lukkede rom i en selv.