Stig L. Bech er født og oppvokst i Asker og Oslo med innslag av 10 år på hestegård i Nannestad. Han er nok mest kjent som eiendomsadvokat og partner i Wiersholm (tidligere i Wikborg og BAHR), styremedlem i en rekke offentlige og private selskaper og forfatter av et stort antall fagartikler over flere tiår. Stig er også en synlig talsmann for arbeidet med mental helse, for tiden blant annet som styremedlem i Rådet for Psykisk Helse og Bipolarforeningen Norge.

Bak rollen som advokat har han alltid holdt i gang flere andre prosjekter, dels som mestringsstrategier – som bidrag til å holde et urolig sinn stabilt. Ulike kunstformer, inklusive akryl og keramikk, har vært en tilbakevendende aktivitet fra ungdommen. De senere årene har Stig samarbeidet med Anja Cecilie Solvik og bygget opp et fullverdig grafikkstudio hos Avantor i Nydalen, dels for egen produksjon – men også for undervisning i mindre grupper. Grafikken utøves ved etsning på kobberplater og ved manuelt trykk ved valse på bomullspapir. Denne utstillingen er Stigs debut som grafiker. Før utstillingen er han også antatt og har et sortiment av verk for salg hos Galleri d40 i Oslo, Galleri Fineart i Oslo og Galleri SG i Trondheim.   

"Å lage kunst for meg handler om kontraster, om ytterkanter - fra advokatliv til psykiatri, fra nedtur til opptur, det handler om patina, om omgivelser, nærhet og natur. 

Jeg tror at man av og til bør utforske ytterkantene. Tenke de tankene man ikke nødvendigvis liker. Lese en bok man er usikker på om man vil sette pris på. Se ekstra nøye på et bilde som gir ubehag. Vurdere om forfall kan være vakkert. Om det gjengrodde kan ha appell. Og kanskje grave litt i livets utfordringer, finne ut om det vonde kan lede tanken videre til noe bra. Se livet fra de vinkler man likte minst? Mine bidrag - i denne trioen av to erfarne og en meget lite erfaren – tar nettopp utgangspunkt i de tidene som har vært vanskeligst, da styrke og kontroll ikke var nok. Jeg ønsker å få frem hva det var jeg så ut på gjennom lukkede vinduer eller fremkalte bak lukkede øyne?

Kanskje var det et tre eller et skogholt, en båt i sivet, en fjellknaus, en klem fra den man liker aller best, et fiskehjell ved Vestfjorden, en gjengrodd tunnel, et nedlagt asyl med en trapp der funksjon er erstattet og overgrodd av planter, eller en fortøyningspåle i Bohuslän. Fellesnevneren, hva enten man ser dem innenfra og videre inn, eller bildene er lagret på netthinnen fra bedre tider – er alltid ønskene for det som kommer."